Førti Femti, feit og ferdig?

20130604-093102.jpg
Look what the cat dragged in! Katta er for anledningen kone pone, som kom trekkende med denne avisforsiden i går kveld, som et kontrainsitament til min hvileløse søken etter virke – for mitt slående intellekt, så vel som uforlignelige evner.

Skrev han, i stille håp om at selvironien ikke går helt upåaktet hen.

For her er tingen:

For vel to år siden sa Atle Tokvam opp jobben sin. Han trodde det skulle være lett match å få ny. Det er det ikke.

– Jeg har alltid vært en entreprenørtype, liker å få ting gjort. Så jeg trodde at bare jeg kom meg til intervju, ville jobben være min. Men sånn er det jo ikke, sier han og ler litt av sin egen optimisme.

Så langt har Tokvam søkt konsulent- og lederjobber og noen mer praktiske jobber.

Etter 25 søknader og flere intervjuer er han fremdeles uten arbeid. Det til tross for at han blant annet har lang erfaring i teknisk salg, prosjektarbeid og ledelse innen bygg og anlegg, mekanisk industri, prosessindustri, reklamebyrå og som selvstendig næringsdrivende. Og så er han far til Lysdansen på Ulriksmasten.

Bergens Tidende 03.06.2013

(Men du skal bare se avisen selv trenger noen. Som kan hjelpe med tegnsettingen.)

Skjønt 25 søknader på to år … Det kan da umulig være stort å springe til avisen for? Det er færre enn jeg har sendt på tre måneder, om resultatet enn er det samme. Likevel tar man seg jo i å spørre om idoliseringen av ungdom, og dertil hørende erfaring (utlagt: mangel derpå), virkelig har ført så vidt.

Ja, ifølge Bergens Tidende. I alle fall i dette fylket (kun papir, bloggers uthevelser):

For et [sic, sikkert skrevet av en ungdom, bloggers anm.] år siden gjenomførte senteret [Senter for seniorpolitikk, bloggers anm.] en underøkelse blant 2000 bedriftsledere. De fikk blant annet spørsmål om hvor mange av de nyansatte de siste 12 [sic] månedene som er over 50 år.

– Syv av ti svarer ingen. Det kan se ut som bedriftslederne tenker 50 år – nei takk. Hordaland er hakket verre enn resten av landet.

Vel, vi plukket i alle fall et nydelig fylke å flytte til, når man først er kommet til skjels år og alder (noe som dog ikke omfatter min purunge fru)!

Von i hangande snøre?

Trøsten får være at 54-åringen i BT-saken er meg tre år overlegen:

20130604-104128.jpg

Etter to års lediggang, er han kommet til at han kan bli nødt til å søke stillinger han er overkvalifisert for.

No shit, Sherlock!

For om jeg kan få øse av utallige erfaringer, er det uten unntak det jeg selv har gjort, uten at det later til å monne stort. Om det utelukkende beror på alder, eller på frykten for at overkompetente seniorer kan true lederes autoritet, se derom sier fortellingen intet, men Tokvam konkluderer i det minste som meg:

Når folk snakker om hva de bør få i lønnsøkning, tenker jeg at de skal være glad de har en jobb. Sånn har jeg aldri tenkt før. Men jeg regner jo med at det dukker opp ett eller annet.

Eller, som jeg skrev i en tweet her i går:

Kanskje jeg ender med å måtte gi dem rett, alle som mente det var galimatias å forlate Oslo, til fordel for det trøstesløse Vestlandet. Men håpet er fortsatt at det i alle fall fins ett vestnorsk foretak, som trenger et kommunikativt maskineri som dette – eller deler av det, i det minste.

Og Atle Tokvams utvilsomme kompetanse, naturligvis.

Gamle ørner ørner tross alt best.

P.S. I ettertidens forklarende lys, slår det en at det kanskje var til pressen man skulle løpt. Det blir fort vinn og vinn av slikt, ser De. Sosialporno til Folket™ og jobb til far! Men jeg velger å betrakte erfaring som alt annet enn en lidelse, en stund til, og lar det bli med tanken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s