Jubel for utgammel skitt i fletta ny innpakning

Det var en gang da kunstig intelligens, ofte omtalt som AI, ble ansett fjern fremtidsmusikk – skummel fremtidsmusikk. Men hvordan er det nå? Fremtidsmusikk? Niks piks. Skummelt? Hell yeah!

Man kan ikke bevege seg på Internett (og hvem gjør ikke?), uten å ha fått med seg kontroversene rundt Microsofts chatbot, Tay.ai, som hin uke gjorde furore som rabiat rasist, etter å ha tatt til seg grumsete holdninger fra samtalepartnerne på Twitter. Teksten fortsetter under bildet.

Microsofts beryktede chatbot, Tay.ai.
Microsofts beryktede chatbot, Tay.ai.

Så ille skulle det bli, at Microsoft så seg nødsaget til å stenge skravleboten, slik at de kunne vaske munnen dens, med klut og kost og såpevann.

På onsdag tok teamet sjansen på å slippe ham/henne løs på Twitter igjen, men det skulle visst ikke vare. Etter kort tid ble det klart at boten simpelthen ble overveldet av responsen, ute av stand til å absorbere alt sammen.

I én tweet presterte den sågar å beklage sin egen utilstrekkelighet, som «[ … ] the lamest piece of technology. I’m supposed to be smarter than u..Shit.», og:

I like pics of humans but i could fux wit dis too

Til alminnelig forlystelse, selvfølgelig, men entusiasmen har også vært påtagelig. Til de grader at Microsoft har blinket ut kunstig intelligens som fremtidig satsingsområde, som det fremgår av denne Digi.no-artikkelen i går.

Har du derimot vært med en stund, blir du sittende og måpe over alt som utlegges som innovativt og nytt. En av denne bloggerens favorittsysler, for en tyve års tid siden, var å skravle med den kunstig-intelligente chatboten A.L.I.C.E., som ble lansert i 1995 (for på den tiden var jo slikt spennende og nytt), men fortsatt befinner seg på den store Internetten.

Sving bortom og prøv deg!

Et kort utdrag fra mitt ferske gjensyn med mitt gamle 1990-tallsbekjentskap:

Samtale med A.L.I.C.E.
Samtale med A.L.I.C.E.

Innpakningen er selvfølgelig ikke som dette århundrets, men hey, kids: Kunstig intelligente kjatreboter er ingenlunde et barn av det enogtyvende århundret.

Just saying.

OK?

Hva blir det neste? 3D-printere?

Toppfoto: Maria, eller der Maschinenmensch, i Fritz Langs «Metropolis» (1927), på bloggerens PC-skjerm. På 1920-tallet var imidlertid ikke robotene videre snakkesalige.

Bloggposten ble opprinnelig publisert i allmennbloggen Nedtegnelser i går.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s