Blogg

Et spennende oversettingsprosjekt

Som mer enn bare litt interessert i Midtøsten-konfliktene, den mellom palestinerne og Israel inkludert, er det med iver og glød jeg gir meg i kast med oversettelsen av den eksilisraelske historikeren og dissidenten Ilan Pappes Ti myter om Israel, som den i alle fall heter i min oversettelse, ettersom originaltittelen engang er Ten Myths About Israel. Så får forlaget selvfølgelig gjøre som det vil.

Boken utgis i forbindelse med det forfatteren betegner som markeringen av 50 års israelsk okkupasjon, men alt det kan du lese mer om her, ettersom den alt er utgitt i Storbritannia.

Omslaget til Ilan Pappes "Ten Myths About Israel", på herværende oversetters bord.
TIL OVERSETTELSE: Omslaget til Ilan Pappes «Ten Myths About Israel», på herværende oversetters bord.

Og man er i gang! Rett nok foreløpig kun med en gjennomlesning, så jeg slipper å komme halvveis i oversettelsen, før det går opp for meg at jeg har oversett eller misforstått en helt avgjørende premiss eller noe. Det har skjedd før!

Men altså i gang – og det føles godt!

Noen ganger er det digitale bare best

Jeg kan fortsatt kjenne følelsen det ga, den gangen jeg for noen og 40 år siden sikret meg de første av en lang rekke ordentlige tusjer – Letrasets Pantone-penner, til fargelegging av ungdommelige tegneprosjekter av allehånde slag.

Den jevne dekkflaten, forutsatt at man brukte papir myntet på formålet (følgelig: Også papir fra Letraset!), var egnet til å fremkalle en lykkefølelse hinsides all fornuft.

Over 40 år senere kan jeg fortsatt kjenne lukten, fremskyndet av det faktum at kone pone, så vel som datter, bruker Tria-tusjer (som de fordums Pantone-pennene heter nu om dagen), ledsaget av de dobbelt-tippede Copic-pennene, som jeg her har gjort et forsøk på å tegne – som gjennomdigital vektorgrafikk, dog (klikk på bildene for større gjengivelser):

Her burde jeg sikkert anføre at jeg ser sjarmen ved analog tegning, det skulle da bare mangle! Med mindre du er på utkikk etter utfall som er litt mer picture perfect, selvfølgelig, og som tåler uendelig skalering, uten den ringeste forringelse (les piksler som forstørres i takt med bildets oppskalering, for eksempel).

Da gir du deg vektorgrafikken i vold, som vist her – og i dette lille galleriet av datagrafiske arbeidsprøver.

Nå er den selvfølgelig ingen nyhet, denne vektorgrafikken. Ta denne musen, for eksempel, som jeg tegnet en gang mellom 1985 og 1990 (jeg husker ikke helt lenger):

Mikke Mus
Walt Disneys Mikke Mus. Egen tegning cirka 1985–1990, eksponert på 24×36 mm Kodak Ektachrome diapositiv.

Legg merke til den blasse kvaliteten, som følge av at datagrafikken jeg begikk på 1980-tallet ble eksponert på film. Utmerket til kinoreklame og alskens projektorpresentasjoner, som jeg engang begikk en god del av, men skulle det trykkes, måtte det innom en skanner, med påfølgende firefarge-separasjon – og begrensningene som tross alt fulgte det analoge filmmediet, hvor digital originalproduksjonen enn hadde vært.

Legg også merke til hvordan den mønstrede bakgrunnen gir Mikkes karakteristiske ører et noe kantet preg, men jeg forsikrer: just det er et optisk bedrag. Uten bakgrunnen, ville kurvingen ha fremstått jevn som bare det. Det kan imidlertid være interesant å merke seg de grove stegene i bakgrunnens fargeforløpning, klart synlig for det blotte øye.

Det er fordi vi kun hadde 256 farger til disp i ett og samme bilde – tross en palett på 16 teoretiske millioner.

Som du vil forstå, savner jeg med andre ord ikke tusjene. Skjønt de er et morsomt nok digitalt motiv.

When in Rome

Som nevnt i en bloggpost her om uken, har jeg, for første gang på de snart åtte årene vi har bebodd sunnhordlandske Tysnes kommune, kontemplert utsiktene for å betjene lokalmarkedet med allehånde kommunikasjonstjenester – noe som også er bakgrunnen for at jeg denne uken rykket ovenfor avbildet kjellerannonse, på skarve én centimeters høyde (det er utrolig hvor mye man kan få sagt på en så liten flate), inn i lokalavisen i går.

Til alt overmål på nynorsk. Tross alt, som de sier: When in Rome, do as the Romans do. Og ærlig talt, henvender du deg til et publikum, gjør du det tross alt på deres språk. Alt annet ville engang være uforskammet, hinsides all folkeskikk.

Eller for å si det sånn: Jeg hadde ikke henvendt meg til italienere – romere inkludert – på norsk.

Ikke at det har hjulpet nevneverdig, men så er det også (igjen, som de sier) early days. Foreløpig har det vært uten noen verdens form for respons eller trafikkøkning. Kanskje på grunn av annonsens unnselighet, eller fordi det lokale næringslivet anser profesjonell bistand en smule råflott – hva vet jeg.

Den som intet våger, intet uansett vinner, skjønt man gjerne skulle hatt råd til større annonser, noe som for fremtiden vil avhenge av responsen, naturligvis.

Det avhenger i stor grad av om det er lokalt behov for noen som behersker både innhold, språk og form. Vi får spørre denne potensielle kunden, som etterlyste «Biologisk ansvarleg rognkjeks» – på siden vis-à-vis, i samme avis (rim slim plim):

Biologisk ansvarlig rognkjeks.
Biologisk ansvarleg rognkjeks.
Ønske meg lykke til!

Vår tids spesialister …

Nei, men seriøst:

Når du hadde såkalt datagrafikk som levebrød for over 30 år siden, og ser dagens «guruer» uttale seg (sorry for betal-lenken), er det vel ikke fritt for at du blir en smule desillusjonert.

Det er overhodet ikke meningen å være drittsekk, men det står ikke til å nekte at man tidvis fjetres mer enn normalt.

Toppfoto: Undertegnedes selfie.

Nu også på Facebook

Først idet Facebook for lengst er erklært en smule retro, fikk jeg somlet meg til å stable på bena en egen Facebook-side for frilansvirksomheten min, for dem som – mot all tenkelig formodning – skulle ha interesse av å holde seg àjour med hvilke tjenester jeg har å by på. Og du finner den her.

Sosiale medier

Som mangeårig frilanser for en rekke virksomheter i Oslo-området, har jeg bestemt meg for å prøve meg på det lokale markedet, med hvilket jeg mener bergensregionen, i relativt vid forstand – ikke å forglemme Tysnes, hvor jeg engang bor. Tross alt ville det være for galt om bare oslovirksomheter skal få nyte godt av godsakene! Jeg burde skamme meg. Dette kommer til å innebære noen fremstøt, som også er bakgrunn for FB-siden.

Facebook-siden er ikke på noen måte forbundet med min cirka tiårige, nær inaktive privatkonto, dog.

Følg med!

Nytt nettsted lansert – igjen

Det har vært et par hektiske uker. Ved siden av driftingen av det norske og det europeiske nettstedet til HSMAI, med ukentlige nyhetsbrev, og alt som ellers hører med, har man arbeidet med å utvikle enda et, av utallige nettsteder for organisasjonen:

MeetConnect, myntet på møte-, konferanse og eventbransjen, som man har arbeidet en god del mot de senere årene. Sving gjerne bortom og kikk. Ikke helt som jeg ville ha valgt å utforme det selv, kanskje, men her, som ellers, er det mange som skal bli fornøyde.

Det har vært en liten utfordring å arbeide med mange og meningsberettigede involverte, selvfølgelig, foruten at en vettug – også responsiv – nyhetsbrev-modul skulle på plass, for to månedlige utsendelser. Men vi kom i land til fastsatt tid – som vanlig.

Fra lanseringen i dag (heller ikke her er teksten min):

Litt over 5000 nyhetsbrev er i distribusjon, idet dette skrives.

Noe av det som har slått meg, gjennom årene jeg har hatt med eventbransjen å bestille, er den utbredte hangen til fiolett belysning, tenderende mot magenta, ville jeg kanskje si.

Som designer vet jeg å verdsette både magenta, cyan, gult og sort (CMYK), men det er noe ved balansen … Nu og vel & vel: Et utslag av kreativ latskap – eller manglende kreativitet – i eventbransjen, får vi tro.

Det som imidlertid undrer stort, er at nasjonalforsamlingen ikke har fulgt opp den trenden:

Stortinget i Magenta
Stortinget i gilde farver. Foto fra Stortinget. Slør i magenta er Petterson å klandre.

Bakstrebersk! Og det skal vi kanskje være glad for.

Hvorom allting er, blir det igjen tid til å vie kjerneproduktene oppmerksomhet, etter en håndfull strie uker.

Vel blåst, alle involverte – og gratulerer, HSMAI!

Insta-revival

Jeg var visst aldri noen stor Instagram-bruker, men er, etter mange års inaktivitet, kommet til at ens årelange konto ikke nødvendigvis må ligge brakk, når man nå engang har den.

I denne omgang går vi for posting av vektorgrafikk, som vist her:

Drawn om computer (vector graphics). #vespa #piaggio #vectorgraphics #drawing #vectorillustration #vectorart

A post shared by Jarle Petterson (@jarlepetterson) on

Skjønt annen bruk utvilsomt også kan ha noe for seg. Følgelig vil jeg prøve å poste noe fra arkivene på daglig basis – om jeg bare husker å følge opp.

Følg gjerne med, du også!

Innholdsmarkedsføring og redaksjonell samrøre

Når avisredaksjonene undergraver annonsørenes innholdsmarkedsføring med egne redaksjonelle alternativer, og fortsetter å spørre seg hvorfor innholdsmarkedsføringen ikke ble den suksessen de forestilte seg …

Ovenforstående eksempel hentet fra dagens db.no-front, her også gjengitt i ubeskåret utførelse:

eggerøre innholdsmarkedsføring content marketing Dagbladet
Dagbladet rører.

Opprinnelig postet borti Nedtegnelser i dag (men mer hjemmehørende her, fastslo man.)

Redesign

Pettersons portefølje er for øyeblikket under visuell omarbeidelse. Nettstedet fremstår for øyeblikket i en ytterst midlertidig fasong, men skulle ha funnet sin inntil videre endelige form, om du tilgir selvmotsigelsen, om ikkje for brått.

I mellomtiden takker jeg for tålmodigheten.

(For at dette er noe verden har ventet på, i åndeløs spenning, kan det umulig herkse tvil om.)