Noen ganger er det digitale bare best

Jeg kan fortsatt kjenne følelsen det ga, den gangen jeg for noen og 40 år siden sikret meg de første av en lang rekke ordentlige tusjer – Letrasets Pantone-penner, til fargelegging av ungdommelige tegneprosjekter av allehånde slag.

Den jevne dekkflaten, forutsatt at man brukte papir myntet på formålet (følgelig: Også papir fra Letraset!), var egnet til å fremkalle en lykkefølelse hinsides all fornuft.

Over 40 år senere kan jeg fortsatt kjenne lukten, fremskyndet av det faktum at kone pone, så vel som datter, bruker Tria-tusjer (som de fordums Pantone-pennene heter nu om dagen), ledsaget av de dobbelt-tippede Copic-pennene, som jeg her har gjort et forsøk på å tegne – som gjennomdigital vektorgrafikk, dog (klikk på bildene for større gjengivelser):

Her burde jeg sikkert anføre at jeg ser sjarmen ved analog tegning, det skulle da bare mangle! Med mindre du er på utkikk etter utfall som er litt mer picture perfect, selvfølgelig, og som tåler uendelig skalering, uten den ringeste forringelse (les piksler som forstørres i takt med bildets oppskalering, for eksempel).

Da gir du deg vektorgrafikken i vold, som vist her – og i dette lille galleriet av datagrafiske arbeidsprøver.

Nå er den selvfølgelig ingen nyhet, denne vektorgrafikken. Ta denne musen, for eksempel, som jeg tegnet en gang mellom 1985 og 1990 (jeg husker ikke helt lenger):

Mikke Mus
Walt Disneys Mikke Mus. Egen tegning cirka 1985–1990, eksponert på 24×36 mm Kodak Ektachrome diapositiv.

Legg merke til den blasse kvaliteten, som følge av at datagrafikken jeg begikk på 1980-tallet ble eksponert på film. Utmerket til kinoreklame og alskens projektorpresentasjoner, som jeg engang begikk en god del av, men skulle det trykkes, måtte det innom en skanner, med påfølgende firefarge-separasjon – og begrensningene som tross alt fulgte det analoge filmmediet, hvor digital originalproduksjonen enn hadde vært.

Legg også merke til hvordan den mønstrede bakgrunnen gir Mikkes karakteristiske ører et noe kantet preg, men jeg forsikrer: just det er et optisk bedrag. Uten bakgrunnen, ville kurvingen ha fremstått jevn som bare det. Det kan imidlertid være interesant å merke seg de grove stegene i bakgrunnens fargeforløpning, klart synlig for det blotte øye.

Det er fordi vi kun hadde 256 farger til disp i ett og samme bilde – tross en palett på 16 teoretiske millioner.

Som du vil forstå, savner jeg med andre ord ikke tusjene. Skjønt de er et morsomt nok digitalt motiv.

Insta-revival

Jeg var visst aldri noen stor Instagram-bruker, men er, etter mange års inaktivitet, kommet til at ens årelange konto ikke nødvendigvis må ligge brakk, når man nå engang har den.

I denne omgang går vi for posting av vektorgrafikk, som vist her:

Drawn om computer (vector graphics). #vespa #piaggio #vectorgraphics #drawing #vectorillustration #vectorart

A post shared by Jarle Petterson (@jarlepetterson) on

Skjønt annen bruk utvilsomt også kan ha noe for seg. Følgelig vil jeg prøve å poste noe fra arkivene på daglig basis – om jeg bare husker å følge opp.

Følg gjerne med, du også!

Redesign

Pettersons portefølje er for øyeblikket under visuell omarbeidelse. Nettstedet fremstår for øyeblikket i en ytterst midlertidig fasong, men skulle ha funnet sin inntil videre endelige form, om du tilgir selvmotsigelsen, om ikkje for brått.

I mellomtiden takker jeg for tålmodigheten.

(For at dette er noe verden har ventet på, i åndeløs spenning, kan det umulig herkse tvil om.)

Langtidsprosjekt: Norsk clipart

Rett som det er står man der, i beit for norske illustrasjoner, illustrasjoner i det hele tatt, for bruk i dokumenter og publikasjoner – spesielt etter at Microsoft bestemte seg for å skrote clipart-arkivet som fulgte Office-pakken (et arkiv man personlig var bidragsyter til, en gang i verden, forresten).

Behovet har avstedkommet en personlig målsetting om selv å lage et bibliotek av norske standardillustrasjoner, som ambulansen over – og denne 200-lappen:

200 kroner
Norsk 200 kroner-seddel.

Jeg medgir villig vekk at den detaljrike ambulansen var i overkant tidkrevende. Skal jeg ha det minste håp om noen gang å komme i mål, bør jeg nok legge meg på 200 kroner-seddelens nivå – skjønt det snart kommer nye sedler. I tillegg har jeg i vanvare kommet i skade for alt å lage illustrasjoner som burde passe kolleksjonen, hvorav noen gjengitt på denne siden.

Man er, kort sagt, simpelthen i gang!

Wish me luck!

Men altså, det er fullt mulig å gå for detaljert til verks:

Ambulansedetalj
Hjulkapsel til VW-ambulanse.

Valg, partilogoer og grafisk avismoro

Det er vel ikke så usannsynlig at man lett går en smule bonkers i avisredaksjonene, når det bare er helgen som skiller oss fra valgdagen. Slik vår lokale avis gjorde i går, i et oppslag om forskjellen på kommunens grønne (som, Gud hjelpe oss alle, avslører at det – blant dem – er Sp som ligger forrest i løypa). Bildet for oven kan studeres i all sin prakt her.

Det er klart det er gøy å leke. Du tegner eller klasker opp noen ferdige, grafiske former, og konverterer dem til billed- eller tekstrammer (eller, som i dette tilfellet, begge deler, som muligens er å gå en tanke overboard – eller, for å si det som det er, rett og slett bananas). Fort gjort i en port. Jeg gjør det selv, jeg, så det er ikke det – og tanken er jo morsom. Men er det ett grafisk prinsipp som trumfer dem alle, er det nå likevel funksjonaliteten, hvori lesbarheten altså inkludert. Og om just den er det vel et og annet å si:

Uh-oh …
Uh-oh …

Samtidig står det vel ikke til å nekte at man fortrinnsvis bør unngå steinkasting når man sitter i glasshus, og siden jeg er kjent for å begå lignende selv, er det sikkert best å passe munnen (teksten fortsetter under … teksten):

Coca-Cola

Selv om jeg kanskje syns jeg slapp heldigere fra det, men ikke mye, for det er en risikosport jeg trolig burde holde meg for god for, så lenge det ikke er for lutter leik og spas, vel å merke. Det gjelder kanskje avisene også, i og for seg – om utøveren har det aldri så moro i prosessen.

Hvorom allting er: Godt valg, alla barn!

Annonsekorrektur – 14. august 2015

To godkjente annonser, alt publisert på hsmai.eu (her uten lenker):

Begge skal også publiseres på eHotelier.com, som opererer med langt mindre format (250 x 250 piksler). Vi ønsker imidlertid å beholde budskapet, uten at teksten blit mindre. Da må vi animere. Jeg har valgt å løse det slik:

Greit så? Bare gi lyd på mail.

Vektorisert sjokolade – igjen

Guylians ikoniske havhest, tegnet på PC.
Guylians ikoniske havhest, tegnet på PC, tidligere i år.

En skulle kanskje tro man har et inderlig forhold til sjokolade, (jfr tidligere tegning, t.h.), men egentlig er det vel ikke verre enn at sjokoladen er et usedvanlig takknemlig materiale å tegne – som vektorgrafikk.

Når jeg nå begir meg ut på den galeien igjen, har det utelukkende sammenheng med formiddagens tildragelse, alt beblogget – her:

Jentungen (12) så på meg, og pekte på restene av sjokoladeplaten sin, som, da hun la seg i går kveld, inkluderte én ekstra, løsrevet rute, som ikke var der lenger.

Jeg så på henne, som om jeg ikke riktig skjønte hva hun ville frem til, og kunne se at hun gradvis kom i tvil om egen hukommelse.

Her tror jeg andre foreldre har en hel del å lære, om behovet for å brenne lenge i helvete skulle bli for påtrengende.

Siden det er søndag, og man gjerne begir seg den slags søndagssysler i vold, falt man i tanker om den gang man, for en 30 års tid siden, tegnet sjokoladeplater for Cloetta, og ga seg til å tegne denne, fra konkurrenten hvis navn det skulle være unødvendig å spesifisere:

Rute fra en Freia Melkesjokolade. Tror man (den er ikke tegnet etter foto eller original).
Rute fra en Freia Melkesjokolade. Tror man (den er, med unntak av storken, ikke tegnet etter foto eller original).

Storken er tracet, mens resten består av enkle firkanter og polygoner, med litt høylys og relieff her og der, så proporsjonene er sikkert ikke korrekte, og man ser umiddelbart at det ikke handler om foto, alle forsøk på fotorealisme til tross.

På den annen side snakker vi harmløs søndagsmoro.

Historien bak Freia-storken

Freia-storken, opprinnelig tegnet av Oscar Carl Augen Kristoffersen (26) i 1907. Tracet som vektorgrafikk, av yours truly (53) i 2015.
Freia-storken, opprinnelig tegnet av Oscar Carl Augen Kristoffersen (26) i 1907. Tracet som vektorgrafikk, av yours truly (53) i 2015.

Som det meste, kom ikke Freia-storken med storken, men ble tegnet av en ung mann, som skulle møte et altfor tidlig endelikt. Jeg sakser fra Freias nettsted:

For å skape blest om Freias produkter de første årene, ble det arrangert en rekke konkurranser. En av dem fant sted i 1907, og oppgaven var å dekorere en kakaoboks. Vinneren ble Oscar Carl Augen Kristoffersen, en 26 år gammel retusjør som drømte om å bli kunstmaler. Hans bidrag var en sittende Marabou-stork som vi i dag kjenner som varemerket til både Freia i Norge og Marabou i Sverige.

Med sitt maleri av Marabou-storken, vant Oscar Carl Augen Kristoffersen et stipend på 400 kroner. Dette var mye penger på tidlig 1900-tallet. Så mye penger at Kristoffersen investerte i en studiereise til Italia. Første etappe av reisen gikk med på dampskipet ”Bekkelaget” ut av Kristianiafjorden 23. juli 1908. Et stykke ute i fjorden forliste skipet, og Oscar Carl Augen Kristoffersen var blant de omkomne. Selv om han ikke etterlot seg noen omfattende kunstnerisk produksjon, ble han opphavet til Norges og Sveriges mest kjente varemerker.

Tenna i taket og hæla i tapetet

Så var det duket for dans igjen – i ungdomshuset Frilund, gjengitt i bildet over, som jeg også har brukt i plakaten jeg, som bygdas pro bono hoff-markedsfører, snekret for ungdomslaget i går – rett nok dypetset, og med et aldri så lite blåstikk, via sorthvitt, fordunkling og ljos i gluggen (klikk endelig på bildet, for større gjengivelse).

Dans med Big Men Bluesband

Normalt vile jeg rimeligvis aldri ha operert med slike krigstyper, men med et areal på skarve 29,7 x 42 cm (eller A3, om du vil), må du ta noen grep for å sikre at budskapet synes på avstand. Funksjonalitet over form, rett og slett – eller form som funksjonsfremmede virkemiddel, ville jeg kanskje si. Men ser vi bort fra det, står jeg ved valget av strikt typografi – for anledningen Helvetica-klonen Univers, i halvfet gjengivelse, og uten «morsomt» dilldall i bakgrunnen.

Fort gjort i en port, med unntak av to bilder oppå hverandre, dypetset så manuelt og så pixel perfect som det kan bli på en solfylt søndag.

Om jeg skal på dans?

Der må jeg nok skuffe. Det bor fremdeles for mye bygutt i meg, til noen gang å bli komfortabel med scenarier som bringer tankene hen på Fanitullen og gåbort-kniv i sliren. Om ikke annet, får jeg, tid om annen (som her), anledning til å praktisere nynorsk.

Det er da noe!

P.S. Bandets logo er visst også mitt verk, ved nærmere ettertanke. Lager du logo for bluesband, er hendene ganske bundet, så det endte med noe som i alle fall ga meg assosiasjoner til MC-klubber og sådant mere. Det begynner å bli noen år siden, så jeg vet ikke hva jeg kan ha tenkt. På ZZ Top eller noe, antagelig. Men de likte den.

P.P.S. Pokker, skal man først være bygdemarkedsfører … Her er de:

Europeisk relansering

Uken som gikk, har vært av det heller intense slaget, på grunn av relanseringen av hsmai.eu, som jeg, vanen tro, har forestått aldeles og mutters alene – som det gjerne går, når man skryter på seg one man shop-kapabiliteter.

Normalt skulle det ikke være noen heksekunst, men ved dette tilfellet har jeg benyttet et designtema som er høyst uferdig, og som fortsatt kommer med daglige oppdateringer, grunnet bugs i PHP-filer, så vel som stilark – noe som for min del har innebåret nitide feilsøk og intensiv PHP- pluss CSS-sjauing, skjønt resultatet altså ikke ble så halvgærent, meg tykkes.

Hertil kommer at enorme mengder artikler – og permanente sider — trengte reformatering, parallelt med allehånde innstikkskonfigurasjoner, samtidig som nye skulle komme til. Kort sagt, en relativt spinnvill uke. Jada, jeg vet at jeg har skrytt på meg store foretaksweber, med intra- og ekstranett and all that jazz, på fjorten dager, men én uke, når du ikke har andre ressurser å trekke veksler på … Jeg er fornøyd med det også, jeg.

Den kommende uken vil imidlertid stå i hsmai.nos tegn – som vil bli gjenstand for tilsvarende, og sårt tiltrengt, behandling. Begge, for øvrig – og som Pettersons portefølje – publisert med uforlignelige WordPress, som ikke kan fullroses.

Wish me luck.

I dag derimot, holder man hviledagen hellig – eller lager (ennå usluppet) musikk med Guttemusikken, da.