E-helse

I 1999 ble jeg ansatt i netthelse-tjenesten NettDoktor.no, først som redaksjonssjef, med ansvar for nyheter, og ble raskt satt til å hyre inn et titalls medievitere. Deres oppgave var å sile verdensveven, radio, TV og aviser for helsenyheter, fra klokken 05.00 hver eneste morgen, på toppen av hva nettstedet ellers bød på, av rundt 6000 (ekstremt) kvalitetssikrede facts sheets om sykdommer og medisinske tilstander – og et vell av seksjoner, om alt fra reisemedisin, søvn og søvnproblemer, til graviditet.

Historien var like kort som den var imponerende. Sommeren året før, i 1998, etablerte den danske legen Carl Brandt og journalistvennen Rune Bech helsenettstedet NetDoktor.dk, som innen påfølgende sommer hadde rukket å bli Danmarks desidert største nettsted – uavhengig av kategori. Det vakte slik oppsikt at det internasjonale Venture Capital-selskapet Apax Partners valgte å satse om lag EUR 50 millioner på en europeisk utrulling, hvor Norge ble første stopp – og med det basis for mye av den oversatte innholdsproduksjonen i påfølgende land.

I løpet av noen hektiske høstuker var vi klare til å lansere, 16. oktober 1999. Her ved skjermdump av en seksjonsforside påfølgende år:

NettDoktor.nos graviditet- og fødselsseksjon
NettDoktor.nos graviditet- og fødselsseksjon.

Nettstedet vokste fort til å bli landets største innen helse (i motsetning til i Danmark, hadde Norge alt hatt noen gode helsenettsteder i noen år), og til en 25. plass blant samtlige norske nettsteder, med 280.000 unike (det vil si distinkt separate) brukere i måneden, på det som da het Norsk Gallups Web-toppen. Mer om det i denne pressemeldingen, som jeg skrev 7. september 2000.

NettDoktor i Europa
NettDoktor i Europa.

Som den eneste lederen i Europa-konsernet med nettavis-bakgrunn, falt det i min lodd å bidra til utformingen av redaksjonelle retningslinjer – og standarder, som gjorde at NettDoktor.no lenge var det eneste av de europeiske nettstedene med HONcode-sertifisering, som kjennetegner seriøse aktører i dette segmentet. Konsernet hadde en generisk vekst som skapte et voldsomt press på de innholdsproduserende instansene. I Norge alene hadde vi i nabolaget av 100 leger, farmasøyter, tannleger, jordmødre og sykepleiere i ekspertpanelet, som kvalitetssikret alt publisert materiale, i tillegg til tjeneste som Spør legen-ekspertise. Dessuten hadde vi til enhver tid i nabolaget av 30 sisteårs-praktikanter fra medisinstudiet, kort før turnusperioden, som tilrettela faktaarkene for ekspertpanelets gjennomgang, foruten en stab på ni administrativt/redaksjonelt ansatte – og en nyhetsredaksjon på rundt ti medievitere (nevnt innledningsvis).

Et dotcom-selskaps vekst og fall
NettDoktors penetrasjon i utvalgte land, november 2000.
NettDoktors penetrasjon i utvalgte land, november 2000.

Min rolle i det norske selskapet skulle etter hvert bli som en kombinert sjefredaktør, kommunikasjons- og markedssjef, og forretningsutvikler. CXO-titlene satt løst i de dager, men jeg er glad det ikke fantes noen som betegnet meg.

Det tjener ingen hensikt å utbrodere våre oppturer og nedturer, utover å fastslå at det siste slo ut for full musikk, da dotcom-boblen sprakk ved årsskiftet 2000–2001, med full nedleggelse av den norske virksomheten til følge. Landet var for lite, selv om den norske delen av konsernet hadde den største veksten (noe jeg ikke kan ta all ære for, men jeg hadde min del i den). Diagrammet til høyre viser nettstedets besøkstall, regnet i brukersesjoner per 100.000 innbyggere, etter at det norske nettstedet hadde vært i ett års drift. Som søylene viser, er det norske nettstedet det eneste av de europeiske som leverer over prognosene (mørkeblå søyler: reelt antall brukersesjoner, de lyseblå: forventet antall brukersesjoner). Som ansvarlig for marketing og redaksjon, må jeg innrømme at det gjorde godt å servere konsernledelsen slike tall, selv om man altså endte med å anse Norge for lite.

Etter hvert skulle det imidlertid vise seg at resten av konsernet gradvis ble stykket opp. Per i dag gjenstår følgende – fragmenterte tjenester – av den en gang fremadstormende NettDoktor-gruppen:

Den norske light-versjonen drives av en av våre gamle medisin-praktikanter, faktisk. Ta gjerne en titt, selv om nettstedet ingenlunde kan sammenlignes med originalen. De medisinske faktaartiklene er imidlertid de samme, mens de øvrige europeiske sidene i dag er spredt på en rekke forskjellige eierskap.

Innovasjon

I kjølvannet av den norske avviklingen, var jeg snar om å se på hvilke muligheter som fantes for å videreføre den nytenkende holdningen som preget NettDoktor.no, og kom opp med et forslag som nok var litt for forut for sin tid: Online legekonsultasjon via web-kamera, i en tjeneste jeg døpte CliniCam.com. Men båndbredden i forbrukersegmentet (med ISDN som raskeste alternativ) var ennå en begrensende faktor, og investorene lå fortsatt på rygg og hev etter været. Men tanken var god, og ble forfulgt av andre noen år senere, da både marked og teknologi hadde modnet.

Her er imidlertid noen skjermdumper, fra nettstedet, som eksisterte inoperativt noen år, helt i begynnelsen av årtusenet:

Faksimile av CliniCam.com-forsiden
Faksimile av CliniCam.com-forsiden
Faksimile av CliniCam.coms Investor relations-side.
Faksimile av CliniCam.coms Investor relations-side.
Faksimile av CliniCam.coms konseptbeskrivende side.
Faksimile av CliniCam.coms konseptbeskrivende side.
Faksimile av CliniCam.coms Om.side
Faksimile av CliniCam.coms Om.side

I dag virker det muligens ikke så innovativt lenger, men jeg lover: Det var det ved århundrets inngang! Men det ble altså med tanken, og vi gikk alle hver til vårt. Selv forsvant jeg til CNN, bare måneden etter. Innovasjonstrangen derimot, den har jeg tatt med meg.

Så om du skulle trenge en innovatør på laget, med bøtter av mediafaglig ballast, er jeg klar!

Reklamer