Min private webfortelling

Jeg begynte å leke med webmediet sommeren 1993 (da pc-ene så ut som i gjengivelsen over), som en helt naturlig videreføring av mitt mangeårige arbeid med elektronisk trykksakproduksjon – Desktop Publishing, som vi fortsatt kalte det. Det var bare ett problem: Verdensveven var ikke kommet til Norge ennå! Dermed var jeg henvist til å jobbe helt lokalt med nettsidene mine, som jeg åpnet i min aller første nettleser (NCSAs Mosaic, lansert på nyåret samme år, og senere døpt Netscape) – rett fra harddisk.

Jeg kan nesten ikke fatte det, men det blir innpå et kvart århundres akkumulert webkompetanse, det! Yay me (det hender for øvrig at jeg finner trøst i det private ordtaket: Gamle ørner ørner best).

Mosaic (web browser)
Nettsider anno dazumal – her i en Mosaic-leser. (Photo credit: Wikipedia)

Jubelen stod i taket da web-standardene omsider åpnet for bruk av tabeller (i motsetning til rett opp og ned-sidene vi har vant til – bildet t.h.). Endelig kunne det lages sider med spalter – enn si med venstrestolpe! Stort mer avansert var det altså ikke. HTML-koden ble utelukkende laget i ASCII-tekstformat – i Windows’ ytterst elementære Notepad. Et par år senere begynte jeg å leke med dedikerte web-editorer, som åpnet for WYSIWYG-redigering. Et kvantesprang, syntes jeg, som var vant til WYSIWYG fra sideombrekningsprogrammene.

Som et visuelt menneske, i alle fall mye mer enn et programmerende, opplevde jeg det som en åpenbaring. Men det tok ikke mange år før jeg vendte tilbake til hardkodingen, som ga renere kode – og dertil full kontroll over form og funksjoner. Det er ikke så vanskelig, når du først har lært det.

Jeg har ikke tatt vare på noe av det jeg laget gjennom 1990-tallet, men snublet over et og annet, borte på Wayback Machine, som sidene jeg laget om Aftenposten, da jeg arbeidet der. Her ved en som skulle selge Aftenposten Interaktiv som annonsekanal (faksimilen er 1:1 – og joda, siden er hardkodet, pure html!):

Informasjon om annonsesalg på Aftenposten.no, sommeren 1998 (bannerannonsene er animerte gifer).
Informasjon om annonsesalg på Aftenposten.no, sommeren 1998 (bannerannonsene er animerte gifer) Og, vel … pent er det jo ikke, akkurat!

Forsiden så sånn ut:

Faksimile av Aftenposten.no-fronten 12. desember 1998.
Faksimile av Aftenposten.no-fronten 12. desember 1998.

Ikke det spenstigste du har sett? Nei, det skal du få meg til å tro! Merk også at faksimilen over en gjengitt 1:1. Det er helt sant: Så små var sidene! Det var et krav at nettavisen måtte tilpasses brukere med 640×480 pikslers skjermoppløsning. Og i rettferdighetens navn, så jo alt mye større ut, om egen skjermoppløsning også var lav, som den jo var. Imens har verden gått fremover, men du verden så moro vi hadde det, mens vi pløyde ny mark!

Likevel var det primært skrivende jeg var, på desken. Men vi var et lite miljø (det var jo nesten ingen som var helt sikre på om «denne Internetten» kunne være veien å gå), der alle bidro med det de kunne, og jeg var ikke noe unntak.

Siden gikk veien hit:

Via NettDoktor til CNN

Les gjerne om de e-helsefaglige erfaringene her. Og CNN … I Norge? Langt fra så glamorøst som man skulle tro, men det ga bøtter av tyngde (og gode plasser på nobelseremonien!).

And the rest, as they say, is history – som omfatter utstrakt bruk av flere gode Content Management Systems, etableringer av intranett, ekstranett, nettsteder, blogger – og virksomheters nærvær i de sosiale mediene, om vi holder oss til det strengt internettfaglige. Alt det andre finner du i menyen.

Snipp, snapp …? Langt ifra!

Reklamer