Journalistikk

Det var journalistikken som ble starten på min løpebane innen medier og kommunikasjon, i aller videste forstand. Derfor er det også et fag jeg stiller noe over gjennomsnittlig krav til. Jeg ville derfor lyve, om jeg hevdet meg tilfreds med pressens utvikling, noe som også er litt av bakgrunnen for at jeg har distansert meg fra den. I reklamebransjen hadde vi et ordtak, stjålet fra det store utland:

Don’t tell my mother I’m in advertising. She thinks I play piano in a whorehouse.

Og det er bare å medgi at akkurat den fornemmelsen tiltok, etter at jeg forlot reklamen, til fordel for retur til journalistikken. Man kan saktens hevde at det er lesernes etterspørsel som styrer pressens prioriteringer, men det må da finnes grenser for knefall? Mer om dette i denne bloggposten, som muligens forklarer min frustrasjon.

Innen journalistikken er det ingen tvil om at det er geopolitikken som har fenget mest, noe jeg til fulle fikk bruk for på desken i Aftenposten.no og CNN Norge. Sistnevnte er jeg ikke engang sikker på om du husker, men vi så slik ut, like før vi ble nedlagt, på forsommeren 2001 (skrivefeilen «John Arne Riisa ordnet 5-1» er min. Til mitt forsvar må det anføres at jeg ikke ante hvem mannen var, fullkomment likegyldig, som jeg var, til fotballen og alt dens vesen):

CNN Norge 5. juni 2001
CNN Norge 5. juni 2001, tre dager før avvikling.

Ikke det vakreste nettstedet i verden, men heller ikke ulikt moderorganet i Atlanta på den tiden (det begynner tross alt å bli noen år siden nå). Vi var kanskje ikke spå spennende, men desto mer seriøse – selv om vi flesket til med badedrakter, når søsterpublikasjonen Sports Illustrated (også, som CNN, en del av Turner-gruppen) slapp sin sagnomsuste Swimsuit Edition. Uken etter så det slik ut, til min fortsatte sorg:

CNN Norge-exit

Norge kunne ha trengt en nyhetstjeneste som CNN, men lisensene ble for kostbare for VG Multimedia, som stod for driften. Hadde en slik eksistert, vet jeg hvor jeg hadde arbeidet nå, selv om jeg erkjenner at det er en svermerisk fantasi. Det er ikke den retningen pressen tar. Da spiller jeg heller piano i et horehus – eller pusher reklame. Det er i alle fall ærlig jug, til forskjell fra journalistikken. Men du verden, som jeg elsker den, når den en sjelden gang virker!

La det likevel ikke være tvil om at journalistikken ligger hjertet svært nært, noe som også har motivert initiativene til et mainstream-alternativ, i form av en serie borgerjournalistiske satsninger.

Arbeidsprøver: