Intervju med Elin Ørjasæter og Per Valebrokk

Jeg må medgi at dette intervjuet, som jeg hadde gleden av å gjennomføre høsten 2007, føles ekstra relevant, nå som jeg – selv en «seasoned senior» – er på søkern etter nye utfordringer. Skjønt det, uavhengig av det aspektet, byr på mange tankevekkere for næringslivets rekrutterere. Siden er Ørjasæter blitt fast spaltist i Nettavisen, en av våre fremste samfunnsdebattanter – og kronet til Norges «Twitter-dronning». Per Valebrokk har fortsatt en fast hånd om roret i E24. Intervjuet ble første gang trykt i Dagens Næringslivs temabilag om arbeidsrett, i desember 2007.

De gamle ikke alltid eldst

Av og til hører vi «gamle travere» klage over de unge ledernes invasjon av sjefsstolene, akkompagnert av begreper som «spisse albuer» og «går over lik», men er de unge og fremadstormende så usympatiske som det gis inntrykk av?

Av: Jarle Petterson

Myten begynner å slå sprekker. Nettavisen E24-publisher og sjefredaktør Per Valebrokk (35) viser ydmykhet overfor sitt forestående ansvar. Noe av det første han gjorde da jobben ble hans, var å ansette den elleve år eldre rikssynseren Elin Ørjasæter, som nettavisens eneste ansatte kommentator. I nettmediene, som for en stor del befolkes av svært unge journalister, er det et ganske enestående, noen ville kanskje si dristig valg.

– Elin sitter på så mye erfaring, både faglig og som leder, som jeg kan nyte godt av, som hennes sjef. For meg spiller ikke alderen hennes noen verdens rolle, men energien, erfaringen og det skarpe hodet hun faktisk besitter, gjør at Elin er en svært verdifull medarbeider for E24.

Som Valebrokk nevner, har Elin Ørjasæter selv rikelig med ledererfaring å øse av. Vi spør om hun finner den nye situasjonen ukomfortabel, ikke minst i lys av aldersforskjellen.

– Ingen skruppelløs ungdom

– Jeg er først og fremst veldig sulten på faget. Min fremste ambisjon nå, er å bli en veldig god skribent, men når det gjelder selve lederbiten, valgte jeg Per som sjef, fordi han besitter en faglig styrke. Han kan mediene og den jobben jeg ønsker å bli god i, og det har alltid vært viktig for meg å ha et faglig nivå å strebe etter. Jeg er nok litt gammeldags på den måten, at jeg anser sjefen som svært viktig, men i et moderne arbeidsliv, er ikke det å lede arbeidsstokken i en årrekke den fremste kompetansen, men at man er faglig god, mener hun. At hun for øvrig alt er en svært habil skribent, hopper hun kledelig bukk over.

Hun er ellers klar på at hun slett ikke ser på Per Valebrokk som eksponent for de «skruppelløse unge». Våren 2006 var han sentral i etableringen av E24, hvorpå han, for ganske nøyaktig ett år siden, tiltrådte som sjefredaktør i skiensavisen Varden.

– Har hoppingen frem og tilbake vært et bevisst karrieretrekk fra din side, eller et resultat av tilfeldige omstendigheter?

Ingen «springbrettkarriere»

– Helt klart omstendighetene. Hadde noen for to år siden fortalt meg at jeg kom til å ende i Varden, ville jeg sannsynligvis ha ledd godt. Det hadde jeg også gjort om de for tre måneder siden hadde sagt at jeg kom til å arbeide i E24. Jeg sluttet ikke med lett hjerte noen av stedene. For meg er det viktig å identifisere meg med jobben jeg gjør, og med kollegene jeg arbeider med. Det innebærer at jeg legger igjen mye av meg på en arbeidsplass, og derfor kan jeg ikke bruke det berømmelige springbrettet, uten først å ha tenkt meg om, både to og tre ganger, sier Valebrokk, som like fullt har gjort det mange ville kalle en kometkarriere.

Akkurat det går han ikke uten videre med på:

– For meg var det å gå tilbake til E24 noe ganske annet enn å bykse over til en helt annen arbeidsgiver. Jeg har sterke bånd til E24, og for egen del var det helt utslagsgivende. Hadde tilbudet kommet fra annet hold, ville jeg nok ha forblitt i Varden, hvor jeg forresten har hatt et fantastisk spennende tid. Planen nå er å bli mange år i E24.

Elin Ørjasæter mener at myten om den unge lederen, som albuer seg til topps, er skapt på svært tynt grunnlag.

Gjensidig respekt

– Det ligger mye mindre autoritet i lederrollen i dag enn før, og folk må vise seg rollen verdig, men det at det er blitt så mange unge sjefer, forbinder jeg nok mer med hvordan arbeidsprosessene har utviklet seg. Produksjonsmetodene endrer seg raskere, noe unge folk mestrer langt bedre enn oss litt voksne. Det fins ikke mange over 40 som er like fortrolig med de nye mediene som de yngre, det skulle da også bare mangle. Endringstakten har tiltatt, og mye av kompetansen du besitter som 50-åring, er det simpelthen ikke lenger behov for, mener hun.

– Her hos oss har for øvrig alle stor innflytelse på eget arbeid, slik det gjerne må være i et medieforetak. Elin har lyst til å være en god skribent. Hun er alt en glimrende skribent. Og jeg ønsker å være en god sjef. Vi har dessuten en svært fin personkjemi, så jeg vil nok si at jeg anser henne mer som kollega enn som en ansatt, men kommer det til stykket, sitter jeg med det siste ordet, sier Valebrokk, med en nikkende Ørjasæter sittende bi.

– Som jeg sa, er jeg, kanskje på grunn av min alder, litt gammeldags når det gjelder hierarkiet. For meg er det viktig å ha noen å lene meg til, når det brenner, og at det faktisk ikke er min beslutning, dersom noe er vanskelig, sier hun, og tilføyer:

– Ser jeg meg rundt, registrerer jeg at også mange unge, avhengig av bransje, har et hierarkisk syn på arbeidsplassen. Med bakgrunn, blant annet fra bank, er jeg nok preget av synet på hva en leder skal være, mens det i mediene er mye viktigere at sjefen setter seg i faglig respekt.

Stor takhøyde

– I media generelt er det stor takhøyde for interne debatter, og det fins få krystallklare fasitsvar, enten det handler om saksvinklinger, kildehåndtering eller journalistikk som sådan. Derfor er også den åpne debatten meget viktig, sier Valebrokk.

– Av samme grunn er det også viktig at lederne gir av egen kompetanse. Media skiller seg nok fra andre bransjer på flere måter. Jeg har jo også sett hvordan det går, når det kommer inn en ung, mannlig leder, i et kollegium av 50-årige kvinner. Det går ikke alltid så bra, skyter Ørjasæter inn, og spør hvorfor ingen av de kvinnelige 50-åringene melder seg som sjefskandidat.

De to går hektiske tider i møte, noe dagene alt begynner å preges av. Dødlinjene kaller i bakgrunnen, Per Valebrokk må runde av, og gjør det med disse ordene:

– Elin er i besittelse av fantastisk mye erfaring på flere områder, som er av stor betydning for E24, samtidig som hun har de unge medarbeidernes energi. Jeg er i det hele tatt svært glad for å ha henne med.

– Når man foretar et fundamentalt bytte av bransjer, slik jeg nå har gjort, blir man uvegerlig sulten, som om man skulle ha begynt i sin første jobb. Det hadde jeg garantert ikke følt på en ny arbeidsplass i kjent farvann, avslutter Elin Ørjasæter.


Hva egne utsikter betreffer, fastslår jeg at det definitivt er von i hangande snøre, skal vi tro disse artiklene:

Reklamer